Internasjonal solidaritet

Verden er større enn EU. Utenfor EU har Norge større mulighet til å føre en solidarisk politikk.

Handel med u-land

EUs handelspolitikk er usolidarisk. Utenfor EU har vi frihet til å føre en mer solidarisk politikk. Som EU-medlem må vi følge EU sine felles tollmurer mot fattige land. EU fører en proteksjonistisk politikk på de fleste varer de produserer selv.

Som EU-medlem måtte vi altså innført toll på sukker, bananer og andre matvarer vi ikke har toll på fra land utenfor EU. Det ville ført til at disse varene i større grad ble kjøpt fra EU enn fra utviklingsland.

Utenfor EU kan Norge selv avgjøre hvem vi vil handle med. Vi kan sette ned tollen på varer fra utviklingsland dersom vi ønsker det. Varer vi uansett ikke kan produsere selv, kan vi importere fra fattige land i stedet for fra EU. Samtidig kan vi opprettholde tollvernet på matvarer fra EU, noe som er viktig for arbeidsplassene i landbruket.

En egen stemme i WTO

Verdens Handelsorganisasjon (WTO) er en viktig, global organisasjon som avgjør spillereglene for den internasjonale handelen.

EU har en felles politikk i WTO, det vil si at hvert enkelt medlemsland ikke er med på forhandlingene. EU-kommisjonen snakker på vegne av Danmark og Sverige. EU bruker makta si til å presse fattige land til å godta ufordelaktige avtaler.

* EU presser utviklingsland til å privatisere offentlige tjenester for at EU-selskap skal få oppdrag
* EU presser utviklingslandene til å kutte toll og åpne for import fra EU
* EU vrir seg unna å slutte med eksportsubsidier.

Utenfor EU kan vi selv forme vår egen politikk. Norge har ikke alltid de samme interessene som EU. Selv om vi er et lite land, kan vi forsøke å spille en rolle ved å alliere oss med utviklingsland eller andre land med samme interesser.

Skal vi bli enda rikere?

Målet med EU har alltid vært økt økonomisk vekst i Europa.

I dag styres EU etter Lisboastrategien, som sier at unionen skal bli det mest konkurransedyktige området i verden innen 2010. EU bruker makta si i verden til å sikre egne interesser. Ofte går dette på bekostning av utviklingslandene og miljøet.

Utenfor EU kan Norge selv avgjøre hva slags politikk vi skal føre. Vi kan alliere oss med de fattige landa, dersom vi ønsker det.  Så langt har også Norge satset mye på vekst, men det er et eget valg.

Bistand – til de som trenger det

EU har i økende grad en samordnende bistandspolitikk.

Selv om EU-landa i snitt bare gir 0,4% av BNP i bistand, er EU samlet sett en stor bistandsyter. EU gir i økende grad bistand til egne nærområder, i stedet for til Afrika.

I tillegg blir bistanden brukt som politisk pressmiddel i forhandlinger om handelspolitikk eller hjemsending av flyktninger.

Utenfor EU har Norge frihet til å styre sin egen bistand, og er ikke en del av EUs stormaktsspill.

Del med andre: