Miljø

EU handler først og fremst om handel. Utenfor EU har Norge frihet til å føre en miljøvennlig politikk, dersom vi ønsker det selv.

Frihandel forurenser

EU ble laget for å skape mest mulig vekst, gjennom å sikre frihandel med blant annet varer over landegrensene. Frihandel vil si at varer skal flyte fritt over landegrensene, uten toll og nasjonale regler. For å legge til rette for frihandelen har EU dessuten bygget enorme motorveier.

Blant annet på grunn av EUs frihandelspolitikk har CO2-utslippene fra transportsektoren økt med 30% fra 1990 til 2004. Selv om teknologien forbedres, og hver bil slipper ut mindre pr kilometer, øker utslippene, siden det blir flere biler og de kjører lengre. EU er skapt for å lage mer av denne forurensende veksten.

Miljøet på tiltalebenken

EF-domstolen har til oppgave å sikre fri flyt av varerHvis et medlemsland har en miljøregel, kan den regelen bli fjernet av EU dersom den er i strid med EUs grunnprinsipp, som er fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. For eksempel kan ikke Danmark si at alle nye biler bare skal slippe ut 120 gr CO2 pr kilometer. Et medlemsland kan ikke ha strengere regler enn EU som helhet.

Grunnen til det er at hensynet til fri flyt av varer går foran hensynet til miljøet. På grunn av EØS-avtalen gjelder dette i stor grad i Norge også.

EU lager miljøregler og varestandarder på felles EU-nivå. Hvert enkelt land kan ikke gå lengre enn disse. Det gjelder regler om hva slags stoffer og kjemikalier det skal være lov å bruke i varer. Miljøregler om for eksempel vern av områder eller arter gir derimot medlemslanda lov til å innføre strengere regler.

Egen stemme i FN

De viktigste miljøavtalene er globale, og blir laget i FN. Eksempel på dette er Kyoto-avtalen om klimagasser. Når denne type avtaler blir forhandla fram, snakker EU med en stemme. Det vi si at EU-land som Sverige ikke kan si hva de vil, men må følge EUs felles linje. Ofte kommer svenske forhandlere til de norske, og ber dem komme med forslag som Sverige ikke har maktet å få gjennomslag for i EU.

Norge er et relativt lite land, og kan ikke bestemme alt i FN. Men vi kan spille en viktig rolle som brubygger mellom de store blokkene, for eksempel mellom EU og USA, og mellom de rike og de fattige landa. Som EU-medlem må vi følge EUs felles linje.
Strengere kvotesystem?

Hvor dyrt skal det være å forurense?EU har laget et system for handel med utslippsretter til CO2, et såkalt kvotesystem. Den tanken er for så vidt god, problemet er bare at EU har delt ut over 90% av kvotene gratis. Dessuten har man delt ut svært mange kvoter. Til sammen har det ført til at kvoteprisen er svært lav. Dermed bidrar ordningen i svært liten grad til å kutte utslippene.

Norge har valgt å innføre EU sitt kvotedirektiv, men har gjort noen endringer. Blant annet deler vi ut færre gratiskvoter, 80% i stedet for 90%. Fra 2012 skal Norge dessuten ikke dele ut gratiskvoter lenger. Det norske kvotesystemet er ikke bra, men det er i hvert fall bedre enn EU sitt. Dersom vi hadde vært med i EU, måtte vi ha fulgt EU sin felles politikk. Utenfor har vi frihet til å gå litt lengre.
Fyrtårnet Norge?

Norges miljøpolitikk er ikke i alle saker er godt forbilde. Ofte velger norske politikere å prioritere miljø ned. Det er vi står utenfor EU er ikke noen garanti for at vi fører en fornuftig miljøpolitikk, men det gir oss frihet til å gjøre det.

* Vi har en egen stemme i FN-forhandlingene om miljøsaker
* Vi kan styre landbruk og fiskeripolitikken selv, områder som er viktige for miljøet
* Vi kan legge ned veto mot EØS-direktiver som skader miljøet

Del med andre: