EU og velferdsstaten

EU truer velferdsstaten og vanlige folk i Norge sine interesser på mange måter.

Euroen gjør det vanskeligere å bekjempe arbeidsledighet


Noe av det viktigste for å ha et solidarisk samfunn er å holde arbeidsledigheten lav. Dette sikrer at alle har ei lønn å leve av, og en jobb å gå til.

Et av de viktigste virkemidlene for å holde arbeidsledigheten nede er gjennom rentesettinga. Sentralbanken bestemmer renta. Når renta blir satt ned, bidrar det ofte til å skape nye arbeidsplasser. I dag blir renta i Norge satt etter hva som passer for norsk økonomi.

Dersom vi blir med i EU må vi innføre euro som valuta. Da må vi følge den felles euro-renta, som blir satt etter hva som passer euro-landa. Noen ganger utvikler norsk økonomi seg annerledes enn EUs økonomi. Dersom vi blir med i EU og eurosamarbeidet vil det bli umulig å bruke renta til å bekjempe arbeidsledigheten. Sverige og Danmark er de eneste EU-landa som har hatt folkeavstemning om euro, og de stemte nei, blant annet fordi man sier fra seg virkemidler i kampen mot arbeidsledighet ved å innføre euro. Alle nye EU-land må godta euro så snart økonomien deres er god nok, derfor kan ikke Norge slippe unna dersom vi blir et EU-land.

Arbeidstakere sine rettigheter underordna fri flyt


EU har fire grunnprinsipper: Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. Dersom noen regler som medlemslandene har er i strid med disse prinsippene, må reglene endres. I det siste har dette i mange tilfeller ført til at regler som er til for å beskytte arbeidstakere har blitt fjernet.

Vaxholm-saken: En latvisk bedrift som bygde en skole i Sverige betalte sine ansatte svært dårlig, langt under vanlig svensk lønnsnivå. Svensk fagbevegelse blokkerte byggearbeidet, og tvang bedriften til å betale svensk lønn. Bedriften klaget Sverige inn for EF-domstolen, som dømte den svenske fagbevegelsen. Blokaden var i strid med EUs frie flyt av tjenester, og ble forbudt, selv om hensikten var å sikre gjestearbeiderne skikkelig lønn.

Rüffert: Den tyske delstaten Niedersachsen har lovfestet et krav om at offentlige byggeoppdrag bare kan gis til virksomheter som har forpliktet seg til å betale sine ansatte vertslandets tarifflønn. En bedrift fra Polen som ikke betalte sine ansatte gikk til sak mot denne regelen. Den tyske delstaten ble dømt. EU-retten hindrer altså krav om at alle ansatte skal ha skikkelig lønn.

Gjennom EØS-avtalen gjelder de fleste av disse dommene også i Norge. Forskjellen er at Norge har reservasjonsrett mot EU-direktiv som for eksempel tjenestedirektivet. Dersom denne brukes kan det begrense skadevirkningene av EUs frie flyt en del.

Vanskeligere å ta vare på distriktene

EU-medlemskap vil ramme de norske distriktene på flere måter. Det er ingen tvil om at landbruket vil bli sterkt svekket. I dag har Norge toll på landbruksvarer fra EU. Denne vil forsvinne fra dag en dersom vi blir med i EU. Det vil føre til at mange norske gårder blir utkonkurrert. Det vil ikke bare ramme bønder, men mange andre arbeidsplasser i distriktene, som meierier, slakterier og andre næringer knyttet til bransjen.

EU har felles fiskeriforvaltning, og dersom Norge blir med i EU vil det føre til at vi mister kontrollen med fiskeriressursene våre. EUs fiskeriforvaltning har ført til overfiske og synkende bestander. Det er ikke uten grunn at fiskerne er svært kritiske til EU-medlemskap. 

Del med andre: